
	Syrinveien med arbeiderboliger fra 1950-årene. Individuell ombygging og modernisering har allerede gjort store forandringer i det enhetlig planlagte området, men den opprinnelige strukturen er likevel fortsatt tydelig. Foto: NIKU.

Områdets boligbebyggelse er meget representativ for hvordan både sjefer, funksjonærer og arbeidere har bodd gjennom tidene.

Den eldste bebyggelsen spenner fra bestyrerens store husholdning i fornemme hus på Tofte gård, til de eldste fabrikkarbeiderboligene langsRamsvikveien og funksjonærboligene langs Bispeveien. Dessuten rommer området de store og enhetlige utbyggingene langs Trons vei, Syrinveien og Spireaveien. Store haver til både pryd og nytte er felles for alle eiendommene i området og forteller også om tidligere tiders matproduksjon og sjølberging.

Tofte gård forteller også om jordbruket som næringsvei i tiden før industrireisningen. Driftsbygningen minner i tillegg om jordbrukets fortsatte betydning for produksjon av mat også for den nye industribefolkningen inntil all innmarka var oppspist av industri og boligbebyggelse.

Tunet på Tofte gård markerer områdets gamle bosettingssentrum fra lenge før gården ga plass til storindustrien på Tofte. Siden cellulosefabrikken ble anlagt ved begynnelsen av 1900-tallet, har gården tjent som bestyrerbolig med herskapelig bebyggelse. Hovedbygningens proporsjoner bærer preg av at den tidligere kan ha fremstått i sveitserstil og senere er blitt ombygget til nyklassisisme i 1920-årene. Eiendommen har også et stort stabbur ombygget til garasje og en meget stor og representativ låve i sveitserstil.

Et godt bevart uthus/bryggerhus fra begynnelsen av 1900-tallet tilhørende Ramsvikveien 6.

Et godt bevart uthus/bryggerhus fra begynnelsen av 1900-tallet tilhørende Ramsvikveien 6. Uthuset/bryggerhuset er typisk for området med større bolighus i store hager. Foto: Turid Kolstadløkken, Buskerud fylkeskommune

Jordet mot øst og nordøst er i flere omganger blitt lagt ut til boligbebyggelse for forskjellige grupper ansatte ved fabrikken. Deler av bebyggelsen langs Bispeveien ble oppført ved begynnelsen av 1900-tallet for å huse høyere funksjonærer. Det gjaldt også det nedrevne Ekelund som nå er lagt ut til offentlig park. Fra fabrikkens første tid finnes også noen hus langs Ramsvikveien der eiendommene fikk både bryggerhus og store hager for matproduksjon.

Utbygging med små trehus for industriarbeidere fortsatte her og i den parallelle Trons vei i 1920- og 30-åra. Syrinveien og Spireaveien ble bygget ut med like hus for industriarbeidere i 1950-åra. Den markante oppradingen av bygningene i samme diagonale plassering på tomten er et resultat av tilpasning til sollysforholdene og er meget typisk for tiden.

Kilde: NIKU

Sist oppdatert Monday 05. October 2009