Liltvedt

Sammenhengen mellom gravminner og ferdsel

Gravminnene og deler av veien i området er ualminnelig godt bevart og man kan tydelig se den nære sammenhengen mellom beliggenheten av gravminner og forhistorisk ferdsel.

Gjennom eiendommene Hauge og Liltvedt ligger flere gravhauger og gravfelt langs en nord-syd gående ferdselsåre i skogsterreng. Gårdene Liltvedt og Sand ligger nord og nordvest for gravfeltene og Berg vest for ferdselsåren. Lengst i syd ligger et gravfelt på inngjerdet areal. Deretter går stien inn i skogen og i retning nord. Først kommer vi til et gravfelt som består av fire gravhauger og deretter en gravhaug. Det åpne skogslandskapet med gamle trær, mest gran, gjør at det er lett å få øye på gravminnene. Stien går delvis i fotgrøftene på de særdeles godt bevarte gravene.

Det ligger flere gravhauger langs stien lenger nord, men her er stien preget av motorisert ferdsel - dels traktor og dels strømgate. Hovedløpet har en orientering nord-syd, og med avstikkere ut til gårdene på begge sider av åsryggene, til bl.a.  gårdene Berg og Sand.
 
På begynnelsen av 1800-tallet ble det sendt inn en del oldsaker fra flere gravfunn til  Universitetet i Oslo. En øks og et spyd tilhører 700-tallet, mens de resterende oldsakene er fra 800- og 900-tallet. På slutten av 1800-tallet ble det undersøkt en gravhaug fra begynnelsen av 900-tallet, og her ble det bl.a. funnet et tveegget sverd og en nøkkel og noen beslag til et skrin i en branngrav. Sammen med de mange gravhaugene som er bevart, viser det et stort potensial for funn av både graver og boplasser i dette området. Ikke minst i de dyrkbare arealene og gårdstunene som ligger i nær tilknytning til dette kulturmiljøet.

Løsfunn fra Liltvedt. Illustrasjonen er hentet fra Hurums historie bind 1.

Kilde: NIKU