|
|
|

| |
|
Sprengstoffet ble produsert i forholdsvis lette små bygninger så
eventuelle eksplosjoner bare skulle ramme en liten del av bebyggelsen.
Husene var dessuten beskyttet av solide voller på tre sider slik at
eventuelle eksplosjoner skulle være styrt i
retninger der de gjorde liten skade. Foto: NIKU.
| |
|
| |
|
Fabrikkbygning fra det eldste bevarte anlegget fra 1896 som ble oppført
etter en større eksplosjon. Anlegget inngår i Engene
Sprengstoffhistoriske industrimuseum. Foto: NIKU.
|
Området er forholdsvis stort og omfatter det kulturhistorisk viktige industriområdet til Dyno Industrier der det er produsert sprengstoff siden 1876. Dynos eldste område står som industrihistorisk museum, men de kulturhistoriske verdiene strekker seg langt videre enn det og omfatter også nyere anlegg, inkludert de deler som Dyno i senere år har flyttet ut av og gjort om til næringspark for andre firmaer. Til området hører også en variert boligmasse som i meget stor grad er oppført av industriselskapet, skjermet for eksplosjonsfaren av solide landskapsformasjoner.
Den eldste industribebyggelsen preges av forholdsvis lette bygninger som ikke ville spre for mye skade i tilfelle eksplosjon, og de er dessuten skjermet av solide voller. De stammer hovedsakelig fra gjenoppbygging etter en eksplosjon i 1896 og skal angivelig være svært like de eldste bygningene fra 187576.
Blant boligene finnes både enklere byggeskikk og mer sjelden arkitektur som minner om den sterke lagdelingen i dette industrisamfunnet. Flere grupper arbeider- og funksjonærboliger i nybarokk stil med høye, bratte saltak, oppført av fabrikken ca. 1915-20 er sannsynligvis arkitekttegnet og har tydeligvis bidratt til å prege byggeskikken på Engene og Sætre til langt opp i 1930-årene.
Engene gård representerer eldre jordbrukstradisjon og har også vært en viktig leverandør av matvarer til industrisamfunnet. Like ved de arkitekttegnede boligene for direktøren på Holmen fra 1914 og for ingeniøren på Odden fra 1934 finnes gamle husmannsplasser som utvilsomt har røtter tilbake til tiden før industrianlegget og står i kontrast til den borgerlige arkitekturen som huset sjefene.
Kongsdelene kirke fra 1905 har arkitekturhistorisk betydning som den første nyklassisistiske kirken fra denne perioden i Norge og har innvendig dekor av stor verdi utført av Gerhard Munthe.
Kilde: NIKU
Den gamle dynamittfabrikken
Gjennom oppfinnelsen av dynamitt på 1860-tallet gjorde Alfred Nobel det mulig å anvende nitroglycerin som sprengstoff. Patentet ga grunnlag for en ekspansiv sprengstoffindustri og Nobel var selv medvirkende til at Nitroglycerin Compagniets første fabrikk ble reist på Lysaker i 1865.
En eksplosjon i 1874, satte en brå stopp for produksjonen på Lysaker, og leting ble igangsatt etter et nytt sted å starte fabrikk. På Sætre ble ideen om å starte dynamittfabrikk mottatt med åpne armer av bøndene og brukseier Haneborg. Håpet var at en ny virksomhet ville skape liv og arbeidsplasser på stedet. Nitroglycerin Compagniet kjøpte eiendommen Engene og den tilhørende plassen Holmen på halvøya rett utenfor Sætre, og fabrikken startet opp i 1876.
Med etableringen av dynamittfabrikken, tok Sætre til å vokse for alvor: Dampskipselskapet åpnet rute mellom Sætre og hovedstaden og Sætre fikk også eget postkontor. Befolkningen i Sætre økte i takt med fabrikkens ekspansjon. Av de over 500 som levde i Sætre i 1900 levde to tredjedeler av fabrikken.
Dynamittfabrikken på Engene var lenge den eneste av sitt slag. Det som kjennetegnet dynamittproduksjonen var det store innslaget av manuelt arbeid. Å konstruere maskiner som kunne behandle sprengstoffet på en sikker måte var vanskelig. Et annet kjennetegn var ubehaget og helsefaren ved den stadige nærkontakten med giftige kjemikalier og gasser. Fremtredende reaksjoner var sterk hodepine og kvalme. Men også misfarget hår og tap av tenner var vanlig.
Tidlig om morgenen 19. mai 1919 begynte det å brenne i salpetersyreanlegget på dynamittfabrikken. Brannen medførte en enorm eksplosjon, der åtte arbeidere omkom og flere ble hardt skadet. I 1940 omkom åtte mennesker da en dynamittpresse eksploderte. Seks av de omkomne var relativt unge jenter. Alle lot seg ikke identifisere, og de ble derfor lagt i en felles grav på Kongsdelene kirkegård.
Den opprinnelige dynamittfabrikken er den eldste bevarte sprengstoffabrikken i verden. I april 2009 ble dynamittfabrikken fredet av Riksantikvaren. Det er et ønske om at fabrikken på Engene skal kunne åpnes for publikum.
Kilde: Årbok for Hurum 1996 2008
Hurums historie bind I-III, Hurum bygdeboknemnd
|

|
|

| |
Langs jordet nord for Engene fabrikker ligger noen av selskapets
bolighus på rad. Fra venstre en arbeiderbolig fra ca. 1870,
maskinistboligen fra ca. 1900 og byggmesterboligen fra 1914. Foto: NIKU.
|
|
Bolighusene på Kirkeåsen ved Kongsdelene kirke er oppført av
sprengstoffabrikken og utmerker seg med gjennomført nybarokk form. De
er fra 1916, samme år som Boligane på Verpen, og ligner mye på dem.
Foto: Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune 1992.
|
|