Hva kan vi hjelpe deg med?

Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing

Kort om prosjektet og metode

I forbindelse med arbeidet med kommunereformen ønsket kommunene Bærum, Asker, Lier, Røyken, Hurum og Hole å gjennomføre en innbyggerundersøkelse i form av en strukturert utvalgsundersøkelse.

Her kan du laste ned resultatene fra undersøkelsen i pdf-format:

Sammendrag for Hurum kommune

Resultater for Hurum på sonenivå

Sluttrapport

I beskrivelsen av oppdraget heter det følgende:

«Innbyggerundersøkelsen skal inngå som grunnlag for beslutninger og videre arbeid med kommunereformen i hver enkelt kommune …. Innbyggerundersøkelsen skal gjennomføres med sikte på kartlegging av følgende: (a) Lokal og regional tilhørighet, (b) innbyggeres atferd og reisemønster knyttet til f.eks arbeid, skole, barnehage, fritid, kultur, idrett, innkjøp mv. og (c) holdninger til alternativer for fremtidig kommunestruktur.»

Dette er bakgrunnen for innbyggerundersøkelsens tema og analyseresultater, som presenteres i det følgende. Intervjuene ble utført i perioden 12.05-03.06.2015. I Hurum er det gjennomført 520 intervjuer. Kommunen er delt inn i soner, hvor et gitt antall intervju er gjennomført:

Sætre-Storsand: 200

Filtvet-Tofte: 200

Holmsbu-Rødtangen-Klokkarstua-Verket: 120

Totalt: 520

I denne rapportens appendiks presenteres svarfordeling for alle spørsmål, brutt ned på den enkelte sone i kommunen.

Vi viser til hovedrapportens kapittel 1.4 for utførlig beskrivelse av metode. I Hurum er feilmarginene 4.1% for et svaralternativ med 50% oppslutning. Det er ved en slik fordeling at feilmarginene er på sitt høyeste (med andre ord er feilmarginene lavere for de fleste spørsmål, siden det er få som faktisk har en svarfordeling på 50%):

På sonenivå er feilmarginene høyere, siden utvalgene er mindre. I de to sonene med 200 intervjuer er feilmarginen opp mot 6.9% for et svaralternativ med 50% oppslutning. Sidene feilmarginene baseres på strengt vitenskapelige kriterier for statistisk sikkerhet, gir resultater på sonenivå generelt gode indikasjoner på innbyggernes holdninger.

Identitet og tilhørighet

Tilhørighet til dagens kommune

Innbyggerne ble bedt om å vurdere sin tilhørighet til ulike nivåer/regioner:

  • 68% føler stor tilhørighet til nærmiljøet sitt.
  • 56% føler stor tilhørighet til kommunen.
  • 38% føler stor tilhørighet til fylket.
  • 54% føler stor tilhørighet til regionen de bor i.

Det er enkelte demografiske variasjonen blant kommunens innbyggere mht tilhørighet til kommunen:

Tabell 1. Demografiske variasjoner i tilhørighet til kommune: Hurum

 
   Hvilken tilhørighet opplever du at du har til kommunen?
Svært liten tilhørighet Ganske liten tilhørighet Verken liten eller stor tilhørighet Ganske stor tilhørighet Svært stor tilhørighet Vet ikke
Mann 6% 14% 24% 37% 17% 2%
Kvinne 5% 8% 25% 40% 20% 2%
Grunnskoleutdanning 10% 17% 13% 43% 13% 3%
Videregående utdanning 7% 11% 24% 39% 18% 1%
Universitet/høyskoleutdanning,
til og med 4 år
4% 8% 30% 36% 21% 1%
Universitet/høyskoleutdanning,
5 år eller mer
5% 15% 23% 36% 15% 5%
Under 20 år 5% 20% 15% 40% 15% 5%
20-29 år 7% 21% 39% 14% 18%  
30-39 år 3% 16% 24% 39% 18%  
40-49 år 9% 6% 26% 32% 21% 6%
50-59 år 2% 9% 30% 38% 21%  
60-69 år 7% 7% 18% 45% 23%  
70-79 år 6% 6% 22% 53% 9% 3%
80 år eller eldre 20% 20%   40% 20%  
5 år eller mindre botid 13% 13% 39% 32% 3%  
6-9 år botid 7% 13% 33% 37% 3% 7%
10-19 år botid 4% 13% 30% 39% 11% 3%
20-29 år botid 4% 18% 18% 32% 29%  
30 år eller mer botid 5% 7% 15% 42% 30% 1%
Totalt 6% 11% 24% 38% 19% 2%
  • Botid i kommunen er definitivt den bakgrunnsvariabel med størst betydning for opplevd tilhørighet.
  • Det en er svak tendens til at kvinner føler sterkere tilhørighet til kommunen enn menn.

 

Hvordan tror innbyggerne at tilhørighet til kommunen endres ved en eventuell kommunesammenslåing?

I undersøkelsen er innbyggerne bedt om å oppgi hvordan de tror at deres tilhørighet til kommunen endres ved en eventuell sammenslåing.

Tabell 2. Blir tilhørighet til kommunen endret ved en sammenslåing?

 
  Mye svakere Noe svakere Som i dag Noe sterkere Mye sterkere Vet ikke
Bærum 5% 18% 65% 4% 2% 6%
Asker 6% 18% 61% 6% 2% 6%
Hole 12% 22% 43% 10% 5% 8%
Lier 8% 21% 55% 5% 4% 7%
Røyken 3% 8% 61% 14% 6% 8%
Hurum 8% 11% 54% 15% 8% 5%
Total 6% 17% 62% 6% 3% 7%

Blant alle innbyggere i Hurum forventer 54% ingen endring i sin opplevelse av tilhørighet til kommunen, ved en sammenslåing. 8% tror at deres tilhørighet blir mye svakere, mens ytterligere 11% tror at den blir noe svakere. Med andre ord er det ingen stor frykt for svekket tilhørighet ved en sammenslåing.

Forventede konsekvenser av en eventuell kommunesammenslåing

Innbyggerne har oppgitt hvilke konsekvenser de forventer av en kommunesammenslåing innen ulike typer tjenester eller tilbud, samt hvordan de tror innbyggernes påvirkningsmuligheter1 vil endres (i hovedrapporten presenteres disse resultatene mer detaljert). Tabell 3 er sortert etter tjenester/forhold med størst andel positive forventninger til konsekvensene av en sammenslåing.

Tabell 3. Forventede konsekvenser av en eventuell kommunesammenslåing.

Innbyggere i Hurum og Røyken har i sum svart relativt likt på disse spørsmålene. Innen alle områder er det relativt store andeler som ikke forventer endringer ved en sammenslåing. I Hurum er holdningen mest positiv med hensyn til endringer innen kompetanse, kostnadseffektivitet, kultur/idrett/fritid og transport. Andelen positive til disse områdene er 52-54%. Andelen positive er lavest med tanke på opplevelsen av tilhørighet og påvirkningsmuligheter (lokaldemokrati), men innen begge disse områdene er det et mindretall som forventer svekkelse.

Vi kommer i senere avsnitt tilbake til demografiske og geografiske variasjoner i holdninger til flere av disse områdene.

Større kommunalt ansvar innen utdanning og transport?

Følgende spørsmål ble stilt: «En eventuell sammenslåing til en betydelig større kommune enn i dag, kan innebære at kommunen overtar ansvaret for videregående skole. Kommunen vil da få ansvaret for et sammenhengende opplæringsløp helt fra barnehagen til og med videregående skole. Hva tror du dette vil bety for kvaliteten på utdanningstilbudet for barn og ungdom i din kommune?» I Hurum tror 51% at dette vil føre til en bedring, mens 17% tror opplæringstilbudet blir svakere.

Innbyggerne fikk i tillegg stilt dette spørsmålet: «En eventuell sammenslåing til en betydelig større kommune enn i dag, kan innebære at kommunen kan få et større ansvar og større påvirkning innen samferdsel og kollektivtransport. Hvordan tror du dette vil endre transportutfordringene mellom din kommune og Oslo?» I Hurum tror 62% at dette vil føre til en bedring, mens 9% tror transportutfordringene blir løst svakere.

Lokaldemokrati og påvirkning

Som vist i tabell 3 tror 37% av Hurums innbyggere at deres muligheter til å påvirke utviklingen i kommunen svekkes ved en eventuell sammenslåing, mens 40% ikke forventer endringer. 20% mener at påvirkningsmulighetene blir bedre.

Tabell 4. Forventet endring i påvirkningsmuligheter ved en sammenslåing.

 
  Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke
Bærum 12% 35% 42% 6% 2% 4%
Asker 13% 36% 38% 5% 4% 4%
Hole 25% 37% 26% 6% 3% 3%
Lier 15% 38% 32% 7% 3% 5%
Røyken 5% 22% 48% 13% 7% 5%
Hurum 12% 25% 40% 13% 6% 3%
Total 12% 34% 40% 7% 3% 4%

Det avdekkes visse demografiske variasjoner blant kommunens innbyggere i dette spørsmålet:

Tabell 5. Forventede endringer i påvirkningsmuligheter, demografi/Hurum.

 
  Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke
Grunnskoleutdanning 10% 34% 17% 17% 10% 10%
Videregående utdanning 13% 24% 42% 13% 6% 2%
Universitet/høyskoleutdanning,
til og med 4 år
12% 22% 44% 12% 7% 4%

Universitet/høyskoleutdanning,
5 år eller mer

8% 23% 49% 15% 5%  
Yrkesaktiv og ansatt i privat sektor 15% 28% 40% 10% 6% 1%
Yrkesaktiv og ansatt i offentlig sektor 7% 19% 51% 14% 9%  
Pensjonist/Trygdet 12% 25% 38% 15% 5% 4%
Skoleelev/student 4% 29% 21% 25% 13% 8%
Under 20 år   25% 20% 30% 15% 10%
20-29 år 18% 18% 43% 11% 11%  
30-39 år 8% 19% 54% 14% 5%  
40-49 år 15% 34% 40% 4% 4% 2%
50-59 år 13% 28% 43% 11% 4% 2%
60-69 år 17% 20% 37% 17% 4% 4%
70-79 år 6% 21% 39% 21% 6% 6%
80 år eller eldre   40% 40% 20%    
Totalt 12% 24% 41% 14% 6% 3%
  • Ansatte i privat sektor mer skeptisk enn ansatte i offentlig sektor.
  • I motsetning til i de andre kommunene er det en tendens til at de med lavest utdanning er mest skeptisk mht endrede påvirkningsmuligheter i en sammenslått kommune.
  • Det er ingen entydig sammenheng mellom alder og holdning til dette. 40-49-åringene er noe mer skeptisk enn andre, mens de yngste (under 20 år) er mest positiv.

Preferanser for fremtidig kommunestruktur

Innbyggerne er bedt om å oppgi sin generelle holdning til at deres kommune slår seg sammen med andre.

Tabell 6. Generell holdning til kommunesammenslåing

 

I Hurum er det overveiende sannsynlig at en eventuell folkeavstemning ville resultert i et klart «ja» til sammenslåing. Det avdekkes demografiske variasjoner mht holdning til sammenslåing:

Tabell 7. Holdning til fremtidig kommunestruktur. Demografi/Hurum.

  Dersom en kommunesammenslutning skulle bli aktuelt, hvordan stiller du deg til det?
Svært negativ Ganske negativ Verken positiv eller negativ Ganske positiv Svært positiv Ingen betydning for meg Vet ikke / ingen mening
Mann 11% 11% 20% 29% 28%   3%
Kvinne 7% 10% 24% 32% 26%   2%
Grunnskoleutdanning 13% 13% 29% 32% 10%   3%
Videregående utdanning 6% 11% 30% 32% 21%   1%
Universitet/høyskoleutdanning,
til og med 4 år
10% 10% 14% 28% 36%   2%
Universitet/høyskoleutdanning,
5 år eller mer
8% 5% 13% 33% 38%   5%
Yrkesaktiv og ansatt i privat sektor 9% 10% 22% 23% 33%   2%
Yrkesaktiv og ansatt i offentlig sektor 7% 11% 16% 33% 32%   2%
Pensjonist/Trygdet 10% 13% 21% 33% 22%   1%
Skoleelev/student 4% 4% 42% 42% 4%   4%
Arbeidssøkende/permittert   14% 29% 14% 4%   4%
Under 20 år 5%   35% 45% 10%   5%
20-29 år 15% 15% 33% 19% 19%    
30-39 år 8% 3% 16% 27% 46%    
40-49 år 4% 11% 21% 30% 30%   4%
50-59 år 8% 15% 23% 25% 27%   2%
60-69 år 16% 9% 18% 31% 24%   2%
70-79 år 3% 9% 18% 42% 24%   3%
80 år eller eldre 20% 20% 20% 40%      
5 år eller mindre botid 3% 9% 19% 31% 38%    
6-9 år botid 4% 4% 32% 29% 29%   4%
10-19 år botid 6% 10% 23% 33% 27%   1%
20-29 år botid 17% 17% 14% 28% 21%   3%
30 år eller mer botid 11% 10% 23% 30% 24%   2%
Totalt 9% 10% 22% 31% 27%   2%
  • I motsetning til andre kommuner er det ingen kjønnsforskjeller i denne holdningen.
  • Høyere utdanning øker positiv holdning. Denne sammenhengen er relativt sterk.
  • Yrkesaktive i offentlig sektor er marginalt mer positiv enn de som jobber i privat sektor.
  • Innbyggere i gruppen 30-50 år er mer positiv enn andre (gruppen 70-79 år er så liten at feilmarginer kan påvirke resultatet).
  • Innbyggere med kortest botid (under 5 år) er mest positiv.

Hurums innbyggerne spurt om hvilke sammenslåingsalternativer de foretrekker. Her «presses» man i en viss grad til å velge. Følgende spørsmål gir en indikasjon på hvilke alternativer som innbyggerne foretrekker: «Dersom kommunesammenslutning blir aktuelt, hvilket av følgende alternativer bør din kommune velge?»

Tabell 8. Holdning til fremtidig kommunestruktur. Hurums innbyggere.

 
  Hurum, Røyken, Asker og Bærum Hurum, Røyken og Asker Hurum, Røyken og Lier Hurum og Røyken Hurum og Frogn Hurum og Drammen-
sregionen
Annet alternativ Ønsker
uansett
ingen sammenslåing
Vet ikke
Sætre-Storsand 10% 26% 15% 39% 2% 3% 4%   2%
Filtvet-Tofte 14% 13% 18% 33% 2% 9% 6% 3% 2%
Holmsbu-Rødtangen-Klokkarstua-Verket 7% 15% 20% 36% 2% 10% 2% 5% 3%
Totalt 11% 19% 17% 36% 2% 6% 4% 2% 2%

Alternativet «Hurum og Røyken» får klart flest «stemmer», men to andre løsninger får 17-19% oppslutning.

Interesse for kommunereformen

Interessen for reformen er definitivt tilstede, men er ikke overveldende. I Hurum er 22% «svært interessert», mens ytterligere 52% er «noe interessert».

Det er ikke gjort demografiske analyser i den enkelte kommune mht interesse for reformen, men generelt ser vi et relativt tydelig mønster:

  • Interessen øker med utdanningsnivå.
  • De yngste er mindre interessert enn andre. Det er en viss tendens til at alder øker interesse for kommunestruktur helt opp til 50-årsalderen. Botid følger et lignende mønster.
  • Kjønnsforskjellene er små.

Når kommunene legger til rette for dialog om kommunestruktur, vil det selvsagt være slik at de mest engasjerte deltar mer enn andre. Det er derfor interessant å se hvilke holdninger de mest engasjerte har til kommunesammenslåing – av flere årsaker. For det første gir det en prediksjon av «stemningen» i fremtidige dialoger, for eksempel ved folkemøter, samt i redaksjonelle og sosiale medier. For det andre er de mest engasjerte innbyggerne viktige «opinionsdannere». Som vi har sett er mange innbyggere nøytrale eller usikre i spørsmålet om struktur, og disse vil bli påvirket av sine mer engasjerte medborgerne. Både politiske analyser og studier innen merkebygging viser dette – «word of mouth» er viktigste kanal for holdningsdanning.

I tabell 9 har vi merket to celler «røde» og to «grønne» - disse viser hvor stor andel av de mest interesserte som er hhv. negativt og positivt innstilt til sammenslåing.

Tabell 9. Holdning til og interesse for kommunereform. Hurum.

 

 

 

Blant innbyggere i Hurum som er svært interessert i kommunereformen, er det en klar overvekt som er positivt innstilt (blant disse er 53% svært positiv, mens ytterligere 22% er ganske positiv).

Hvordan ønsker innbyggerne å bli informert om kommunereformen?

Det er store variasjoner mellom ulike aldersgrupper med tanke på hvilken informasjonskanal innbyggerne foretrekker – dette er langt viktigere enn kommunale variasjoner. Dette er grundig redegjort for i hovedrapportens kapittel 8.

Samhandling og reisemønstre

Innbyggerne er bedt om å oppgi hvor de utfører et utvalg tjenester og aktiviteter. I denne oppsummeringen fokuserer vi på andel innbyggere som primært gjør disse aktiviteten andre steder enn i sin hjemkommune.

  • 55% av de som er i arbeid eller utdanning, har sitt arbeids/utdanningssted i andre kommuner. Av disse oppgir 47% Røyken, 17% Oslo og 13% Asker. 
  • 49% bruker bibliotek, kino og andre kulturtilbud primært i andre kommuner. Av disse oppgir 55% Drammen, 19% Asker og 14% Oslo.
  • 26% bruker kafe og uteliv primært i andre kommuner. Av disse oppgir 46% Drammen, 33% Oslo og 14% Asker.
  • 21% bruker fastlege og andre helsetjenester i andre kommuner. Av disse oppgir51% Røyken, 15% Oslo og 13% Asker.
  • 8% bruker idretts- og treningstilbud primært i andre kommuner. 
  • 2% utfører tur- og friluftsaktiviteter primært i andre kommuner. 
  • 4% bruker barnehage i andre kommuner (dette er personer under 50 år, som enten har eller som i nyere tid har hatt barn i barnehage). 
  • 3% handler dagligvarer primært i andre kommuner. 
  • 54% handler mer spesialiserte varer i andre kommuner (andre ting som klær, utstyr, bøker eller gaver). Av disse oppgir 59% Drammen, 11% Asker, 10% Bærum og 9% Oslo.

I hovedrapporten (kapittel 10) presenteres mer detaljerte resultater om hvor innbyggerne utfører disse tjenestene/aktivitetene.