Hva kan vi hjelpe deg med?

Kulturminner i Hurum

Hurum har et rikt utvalg kulturminner som i tid spenner helt fra steinalderen og frem til i dag.

I forbindelse med Kulturminneåret 2009 satte vi disse i fokus, og presenterte jevnlig et utvalgt kulturminner. Last ned kulturminneår-brosjyren som er utarbeidet i forbindelse med kulturminneåret.

Du kan bli kjent med Hurums spennende og varierte historie gjennom å lese om disse og flere kulturminner.

Filtvet

Fra strandsted til feriested og tettsted 

På Filtvet ligger gamle bolighus ispedd nyere sommervillaer fra ca. 1900. De fleste har gamle frukthager og ligger i det naturlige amfiet vendt ut mot Drøbaksundet. Her er nordre del av kulturmiljøet sett mot nord i retning Drøbak. Foto: NIKU. Bilde: På Filtvet ligger gamle bolighus ispedd nyere sommervillaer fra ca. 1900. De fleste har gamle frukthager og ligger i det naturlige amfiet vendt ut mot Drøbaksundet. Her er nordre del av kulturmiljøet sett mot nord i retning Drøbak. Foto: NIKU.

Filtvet ligger strategisk til ved fjorden, og har vært tollsted og hjemsted for skipsfart, både utenriks og innenriks. Her var også et kommunikasjonssentrum i dampskipenes tid med mange faste anløp. Forholdet til fjorden er landskapsmessig både sterkt og nært, og forklarer områdets tidlige popularitet som feriested.

Området strekker seg både nordover og sydover fra Filtvet brygge og fremstår i dag som forholdsvis tettbygget med åpen boligbebyggelse. Det rommer også det fredede Filtvet fyr anlagt rundt 1840 og et større, nedlagt butikkanlegg.

Bebyggelsen er meget variert, den eldste bestående av mindre bolighus, hvorav de eldste kan ha deler fra 1700-tallet. Fra tiden rundt og etter 1900 stammer en del sommervillaer i sveitserstil. Syd i området ligger også noen eldre hus der det også er spor etter tidligere tiders småskalajordbruk. Her driver nå Trefoldighet menighet i Oslo en feriekoloni som angivelig skal være landets eldste.

Kilde: NIKU

Filtvet Fyr

Det fredede Filtvet fyr fra 1877. Foto: Inger S. Eriksen. Bilde: Det fredede Filtvet fyr fra 1877. Foto: Inger S. Eriksen. 
 
Filtvet Fyr er Buskeruds eneste operative fyr. Det ligger på sydspissen av Hurumlandet ved innseilingen til Oslo, og har hatt stor betydning for navigasjonen i den svært trafikkerte skipsleia inn til hovedstaden.

Allerede på gamle sjøkart fra tidlig på 1800-tallet er det på dette stedet avmerket lykter som skulle lette navigasjonen på fjorden. Det første fyret, som var en fyrlykt satt opp i Jens Heklebergs uthus, ble tent 1. september i 1840.  
    
Filtvet fyr ble bygget i 1877. På denne tiden var fyret malt i gult. Først i 1915 ble fyrvesenets bygninger malt hvite. I 1899 ble det installert et apparat som ga klippene lys i sektorer som markerte farlig farvann eller kurs. Dette klippeapparatet befinner seg fortsatt på fyret.
    
I 1937 fikk Filtvet Fyr som et av de de første fyrstasjoner i landet også installert radiofyr. Dette var en viktig nyvinning som bedret navigasjonsmulighetene både for båter og fly.
   
Fyrstasjonen ble automatisert i 1985 og en ny fyrlykt ble plassert foran den opprinnelige fyrbygningen.
    
Filtvet fyr og eiendommen er fredet etter kulturminneloven og eies av Hurum kommune.

Dyssa og Røysene

Fra Røysene til Nebba

En av de monumentale gravrøysrøysene på Rødtangen. Fra røysa er det vid utsikt over fjorden. Foto: NIKU. Bilde: En av de monumentale gravrøysrøysene på Rødtangen. Fra røysa er det vid utsikt over fjorden. Foto: NIKU.

Området strekker seg fra den rekonstruerte tåkeklokka og det nedlagte fyret på Nebba i syd, forbi tettstedet Rødtangen, gravhaugene Røysene og et feriehjem til sydgrensen for Holmsbu Spa Hotell. Mot øst avgrenses området av Breivika og Rødtangen Camping i den sydlige delen og for øvrig av kjøreveger, for det meste av hovedvegen gjennom området. 

På kronen av et nord-sydgående høydedrag, i vesthellinga ned mot fjorden og innløpet til Drammensfjorden, ligger de kjente gravrøysene fra bronsealder/jernalder og dyssegraven fra yngre steinalder. Svaberget er dekket av lav furuskog, enkelte løvtrær og lyng.  Beliggenheten til de fem gravrøysene og dyssegraven har en klar sammenheng med ferdsel på fjorden. Fjorden må ha vært en viktig ferdselsåre til alle tider og nettopp ved innløpet av fjorden kan det ha vært et sentrum for sosialt og religiøst liv.

Dyssegraven er en av svært få steingraver fra yngre steinalder på Østlandet. Graven er 2 m lang og 1,6 m bred og som en kantkjede rundt graven står fem bautasteiner. Kammeret skal ha hatt en overligger som takhelle fram til begynnelsen av 1900-tallet. Dyssegraven ble undersøkt og satt i stand i 1978. Funn av fem flintavslag kan være spor fra en eldre boplass. To av i alt fem gravrøyser på Rødtangen ble undersøkt av korpslege C. Arbo i 1875-1880. Han fant ingen gjenstander i gravene, men han kunne se at det i bunnen av røysene var bygd opp tydelige gravkamre, som også kan oppleves i dag. De ligger langs en gammel ferdselsåre og er lett tilgjengelige. Den største av de monumentale gravrøysene har en diameter på 10 meter og er nesten to meter høy. Kulturminnene er i dag en del av lokalsamfunnets rekreasjonsarealer, hvor de er tilrettelagt for publikum ved kulturminneskilting (informasjonsplakater) ved tursti i området.

KILDE: Ab 1887. Ab= Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årsberetning. Christiania/Kristiania/Oslo. NIKU

Tettsted og fritidsbebyggelse

Bygningsminnene fra nyere tid utgjør et meget sammensatt og variert kulturmiljø, hovedsaklig fra tiden ca. 1870-1930. Den godt bevarte tettbebyggelsen sentralt i området med strandsteds- og sommervillabebyggelse har uregulert og selvgrodd preg inntil den mer ambisiøst bebygde gamle tollstasjonen som har stedets eldste eksisterende bygninger. Sydover til Nebba finnes variert sommerhus- og hyttebyggelse. Nord for tettstedet er bebyggelsen preget av tidligere småbruks- og kystnæring, samt sommerhus.

Rødtangen har røtter som strandsted, losstasjon og liten ladeplass med tollstasjon. Fra slutten av 1800-tallet har stedet vært et meget populært sommersted og hadde også eget badehotell inntil det brant i 2002. I søndre ytterkant av tettbebyggelsen ligger tollstasjonen med den store og herskapelige empirebygningen fra 1820-årene. Dette anlegget berikes også av flere mindre, men verneverdige bygninger: eldhus, uthus og utkikksbu. Tettstedet består ellers i hovedsak av bygninger i varierte og for det meste meget godt bevarte sveitserstilshus bundet sammen av småveier og smug.

Sommervillaen "Hygga"Bilde: Sommervillaen «Hygga» ble oppført i 1918–19 for en papirfabrikkeier fra Drammen og representer høyeste arkitektoniske verdi blant villabebyggelsen i Hurum. Den landlige nasjonalromantikken her, inspirert av 1600- og 1700-tallets gårdshus i dalene på Østlandet, var høyeste mote på denne tiden. Siden 1955 har Finnmarkslaget hatt villaen som feriehjem og supplert den med datidens moderne motellignende soveromshus. Foto: NIKU.

Syd for tettstedet omfatter området variert sommervilla- og hyttebebyggelse, inkludert Finnmarkslagets feriehjem der en rikt utformet og dekorert sommervilla fra 1919 representerer et høydepunkt i periodens nasjonalromantiske trearkitektur. Der finnes også flere andre eldre sommervillaer og noen nyere hytter. På Nebba står en rekonstruert tåkeklokke og like nord for den det nedlagte fyret som ble anlagt i 1840. Man har ment at bygningen der kan være en 300 år gammel tidligere strandsitterstue.

Helt i nord avsluttes området av foreningsferiehjemmet Røysene som består av forholdsvis enkle hytter, de fleste trolig fra midtre halvdel av 1900-tallet og er et fremdeles ganske velholdt eksempel på en ferieform som er i ferd med å forsvinne.


KILDE: Anne Merete Knudsen: Sommerparadiset Rødtangen, Årbok for Hurum 1997. NIKU.

Dyssa på Rødtangen
 
Dyssa på Rødtangen er den eldste av to dysser som er kjent i Norge. Graven har dessuten stor miljømessig verdi siden den er bevart i sitt opprinnelige miljø. Dette til forskjell fra den andre dyssa på Skjeltorp i Skjeberg, Østfold, som er flyttet fra sitt opprinnelige miljø. Graven på Rødtangen ligger ved innløpet til Drammensfjorden, og funn av traktbegerkulturens oldsaker herfra er minner om det eldste jordbruket i landet.

Kulturmiljøets avgrensning og ekstra høye verdi er knyttet til dette unike gravminne og den sentrale betydning det har i Norgeshistorien som minne om religionsutøvelse hos de første jordbrukerne i yngre steinalder. Stedets strategiske beliggenhet er åpenbar. Graven indikerer at det allerede i yngre steinalder lå et sentra for det religiøse og sosiale liv på Rødtangen ved innløpet av Drammensfjorden. Dyssa er en av i alt fire kjente steingraver fra yngre steinalder ved Rødtangen. Det skal også ha stått en steingrav like ved det nå nedrevne Rødtangen Hotell. Funn av oldsaker og andre opplysninger om gravene kan tyde på at det opprinnelig har vært flere dysser på Rødtangen.

Kilde: NIKU

Holmsbu

Gammelt tettsted, storgård, kunstsentrum og ferieparadis

Kulturmiljøet er usedvanlig rikt med tettstedets idylliske, varierte og representative bebyggelse. Her er dessuten fremstående enkeltminner som storgården Holm, kirken med unik kunstnerisk utsmykning og billedgalleriet der den arkitektoniske verdien er spesielt høy. Den verdifulle kunstsamlingen har dessuten lokal forankring. Gjestgiveri og badehotell vitner om solide tradisjoner for både reisende og badegjester.


Området omfatter hele det gamle tettstedet med mer glissent bebygde randsoner. I syd danner Støa og det fredede området rundt Holmsbu Billedgalleri grensen. I nord dannes grensen av den gamle tettbebyggelsens ytterkant. Mellom disse ytterpunktene omfatter området hele tettbebyggelsen med omgivende fjellskråninger til opp i hyttebeltet ovenfor.

Gården Holm preger ankomsten til Holmsbu med tunets store bygninger tronende over veien ned til tettbebyggelsen. I sammenheng med Holmsbu kirke dannes her en inngangsportal til stedet.

Havnen er etter hvert utbedret med både bryggeanlegg og med moloen som ble anlagt 1930-35. Langs strandpromenaden ser man sentrale, større bygninger for stedets gamle handels- og gjestgivervirksomhet. Foto: NIKU.Havnen er etter hvert utbedret med både bryggeanlegg og med moloen som ble anlagt 1930-35. Langs strandpromenaden ser man sentrale, større bygninger for stedets gamle handels- og gjestgivervirksomhet. Foto: NIKU.

 

Tettstedet Holmsbu har røtter som strandsted, og ved begynnelsen av 1700-tallet bodde det bare noen få familier der med fiske som hovednæring. Omkring 1720 tok kjøpmenn fra Holmestrand stedet i bruk som ladeplass og tettstedet vokste fram med 45 familier i 1801 og nesten det dobbelte hundre år senere. Bebyggelsen består av gammel, variert og tett bebyggelse langs trange og snirklete gater og tråkk, og har med rette vært kalt sørlandsidyll på Østlandet. Overgangen fra ladested til ferieidyll etter 1900 preger fremdeles bebyggelsen, mens en ny bølge med fast bosetting er i ferd med å endre også dette. I søndre del danner det gamle bygningsmiljøet i Støa sammen med det unike anlegget Holmsbu Billedgalleri nok et tyngdepunkt i dette rike kulturmiljøet.

 

Tettstedet Holmsbu med sine meget rike og varierte bygningstradisjoner er unikt i Hurumsammenheng og meget verdifullt også i landssammenheng. Mange bygninger er fremdeles forholdsvis godt bevarte representanter for gamle bygningstradisjoner i opprinnelig eller i forholdsvis gammel utforming. Området er også preget av økt ombyggingshastighet i form av modernisering og oppussing, noe som medfører utskiftinger, ofte i betydelig grad. Nybygging på ledige tomter er også utbredt.

Bygningsmassen er meget variert og den ligger i stor grad tett langs enkelte gater og veifar. Bak husene ligger gjerne større og mindre haver der frukt- og bærvegetasjon vitner om tidligere  tiders matproduksjon. Bygningsmiljøet utgjøres i hovedsak av bolighus, men mange eiendommer har fremdeles sine uthus i behold. Som på gårdene i Hurum, er bryggerhus en vanlig bygningstype også i dette tettstedet. Mange av dem har også vært viktige inntektskilder gjennom utleie til badegjester eller som sommerboliger for eierne mens hovedhuset var utleid. Vesentlige innslag i sentrum er større hus som i ladestedets blomstringstid har rommet butikker og handelsvirksomhet. Samt hus som ble brukt til  gjestgiver- og hotellvirksomhet, først for reisende, senere for badegjestene.

Mange hus oppgis å ha svært gamle kjerner, enkelte muligens tilbake til 1700-tallet, men bevart utvendig detaljering i dag neppe går lengre tilbake enn til første halvdel av 1800-tallet, og bare i få tilfeller. Sveitserstilen satte sitt tydelige preg på både nye hus i en vekstperiode rundt 1900 og på mange av de eldre husene som ble modernisert på denne tiden. Sveitserstilen har dessuten fått en renessanse i Holmsbu der den på ny brukes i mange nybygg, men også brer seg ut over hus der den aldri før har hørt hjemme.

 


Kilde: NIKU

Holmsbu Art Gallery

Holmsbu Art Gallery was built as a tribute to the artist colony known as The Holmsbu painters. The landscape around Holmsbu became a popular motif for artists in the latter part of the 19th century. Henrik Sørensen, Oluf Wold Torne, Thorvald Erichsen and several other artists spent their summers here in the period between 1911 and 1960.

Henrik Sørensen (1882-1962) bought a house in Støa in 1930 and built a large studio in the forest above. Around the studio he set up five cabins which he filled with activity. One of the cabins has been moved here from Telemark, the others are from Hurum. He painted interiors from within these cabins. Henrik Sørensen worked in Holmsbu every summer until his death. One of his favourite motifs was the large oak in Støa and the changing light around it.

Oluf Wold Torne (1867-1919) painted one of his main works, «Innseiling til de lykkelige øer» («Approach to the happy islands») here in Holmsbu. The painting hangs in the National Gallery in Oslo. He was headteacher at the National Academy of Arts and Crafts and taught in the decorative arts. Oluf Wold Torne was in the process of building a house in Holmsbu when he died of Spanish flu at the age of 51.

Torvald Erichsen (1868-1939) was a close friend of Torne. Erichsen had two favourite motifs in Holmsbu; the road at Bråten between Støa and Holmsbu, and an old barn, which then stood in Støa. He would arrive in June or July, but did not start painting until August or September when the colours of the landscape were abundant.

Holmsbu Art Gallery was funded by Henrik Sørensen´s son. The building was constructed in the period between 1963-1973 under the supervision of architect Bjart Mohr. Much of the construction work was carried out by local craftsmen and fishermen, with Elias Eliassen as the foreman.

In 1979 Holmsbu Art Gallery was awarded Norway´s most prestigious award for outstanding architecture: the Houen Fund Diploma. The building and surrounding area was protected by the Directorate for Cultural Heritage in 1994. The gallery is seen as a prime example of modern Norwegian architecture in which the building is adapted to nature and the surrounding landscape. The building is constructed of granite taken from the mountain where the building stands.

Paintings by Henrik Sørensen, Oluf Wold Torne and Thorvald Erichsen can currently be seen in the gallery.

Støa

By the path down to Støa stands a several hundred year old oak that was protected in1958. "The Sørensen-oak" was a favorite motif amongst the Holmsbu painters.

The main building in Støa was probably built in the 18th century. The first people who lived there were fishermen, hunters and farmers. When Holmsbu became a trading port, Støa was home to pilots and customs officers. In the beginning of the 20th century the property belonged to Gunhild Røed. By this time the area had been discovered by artists who found the area interesting, especially because of the beautiful light and landscape. During summers she would move into a side building and rent the main house to artists.

Oluf Wold Torne rented the house during the period from 1911 to 1919. Thorvald Erichsen often stayed at the house during this period. Henrik Sørensen lived in the house next door from 1911. Støa is owned by Hurum kommune (the municipality) and is, among other things, used for art exhibitions every summer.

The artist colony in Holmsbu has left its mark also in other ways. As a gift, the painters contributed to the decoration of the church in Holmsbu. The interior of the church is the result of a collaboration between several artists and is therefore quite unique.