
Den gamle industribebyggelsen skiller seg tydelig ut mot de nyere bygningene i lys betong eller platekledninger. I midten er huggeriet fra 1907 og til høyre en lagerbygning fra 1938. Foto: NIKU	.

Kulturmiljøet omfatter de siste restene av den store industribebyggelsen som ble reist på Sagene og Tofte ved begynnelsen av 1900-tallet. De utgjør et forholdsvis samlet miljø inne mellom den nyere fabrikkbebyggelsen på Sagene. Bygningene er nå delvis ombygget, men forteller fremdeles om den arkitektoniske viljen til å kombinere funksjonalitet med dekorativt uttrykk, samt det solide håndverket som preget den første industrireisingen mellom 1850 og 1930. Med teglstein som både konstruksjons- og overflatemateriale, fremstår de i stor grad som autentiske i uttrykket til tross for ombygginger.

De fleste av bygningene innenfor kulturminneområdet er oppført ved oppstarten av cellulosefabrikken i 1907, andre er yngre. Bygningene er meget tidstypiske. De eldste fra 1907 er oppført i historismens rike detaljering inspirert av stilarter fra middelalderen. De fleste bygningene er preget av ombygginger for skiftende bruk og produksjonsmetoder gjennom tidene. Store deler av det opprinnelige anlegget er revet og erstattet av nyere platekledde haller og utendørs produksjonsmaskineri. De gjenværende rester er desto mer verdifulle og har ikke lenger sin make ved andre industrianlegg i Hurum.

Kilde: NIKU

Tofte sentrum og Skjæra

Fasaden på Folkets hus har dekorasjonselementer i art decostil.

Central gjestgiveri er typisk for nybarokken med sitt mansardtak og halvsirkelformete gavlbekroninger

Folkets hus, Vestre Strandvei 2 er oppført som forsamlingshus og kino i 1930. Fasaden har dekorasjons-
elementer fra art deco-stilen som er sjelden i Norge. Foto: NIKU.

Central gjestgiveri, Vestre Strandvei 1, fra 1928 er en av bygningene med markant arkitektonisk karakter. Den er typisk for nybarokken med sitt høye, knekkete tak (mansardtak) og halvsirkelformete gavlbekroninger.
Foto: NIKU.

Kulturmiljøet består av den tradisjonelle, åpne sentrumsbebyggelsen og strekker seg fra den tidligere doktorboligen i vest til Tofte menighetshus i øst. Det omfatter i hovedsak bebyggelsen langs nordsiden av Vestre og Østre Strandvei fra Smerlingstranda i vest til bakketoppen i Østre Strandvei ved menighetshuset i øst. Mot syd avgrenses området av fjorden slik at hele boligområdet Skjæra inkluderes.

Etter at bygninger jevnlig er blitt tilføyd og noen er revet, har området ikke en enhetlig karakter, verken i stil, materialer eller dimensjoner. Fellesnevneren er den åpne karakteren hvor bare de færreste bygningene, selv blant forretningsgårdene er sammenbygget til tette fasaderekker. Det åpne preget som gir alle rik tilgang til den storslagne fjordutsikten og adgang til fjorden, preger også boligbebyggelsen i Skjæra.

Noen enkeltbygninger skiller seg ut som mer verdifull arkitektur til tross for enkelte endringer: Folkets hus (Vestre Strandvei 2) som i nasjonal sammenheng er et sjeldent eksempel på art deco arkitektur fra 1930, Central gjestgiveri (Vestre Strandvei 1) fra 1928 som er oppført i markant nybarokk, Meierigården (Vestre Strandvei 5) som er en forholdsvis monumental barokklassisistisk bygning fra ca. 1930, Doktorgården (Vestre Strandvei 22) som har stor monumentalitet med enkel blokkvirkning under høyt valmtak, Tofte skoles tidligere og nåværende bygninger som spenner fra sveitserstil over historisme til modernisme, og det forholdsvis enkle, men sjeldent godt bevarte bolighuset Løvstad (Måkeveien 5) i sveitserstil fra ca. 1906 med tilhørende uthus.

Kilde: NIKU

Tofte cellulosefabrikk / Södra Cell

Industribebyggelse av meget høy arkitektonisk kvalitet fra etterkrigstiden

Miljøet omfatter forholdsvis ny industriarkitektur fra 1960- og 70-tallet, av høy arkitektonisk kvalitet. Denne nyttearkitekturens viktigste virkemidler var god proporsjonering og rød tegl murt i håndverksmessig høy kvalitet. Bygingene fremstår i spennende samspill med de mer ingeniørpregede konstruksjoner og maskiner som ikke er innkledd bak teglsteinsarkitekturens vegger og tak.


De to bygningene lengst nord på Tofte cellulosefabrikk sett fra Østre Strandvei. Foto: NIKU.		Tofte cellulosefabrikk sett inn gjennom hovedporten. Fondveggen innerst er dekorert med et tulipan-motiv. Foto: NIKU.

Kilde: NIKU

Sist oppdatert Monday 24. August 2009