Holtnes

Holtnes ligger høyt over Drammensfjorden i et åkerlandskap for det meste avgrenset av edelløvskog. Landskapet er åpent mot vest med utsikt mot fjorden. Fredelige gårdsveier med lite trafikk gjør dette kulturmiljøet godt tilgjengelig for turgåing og rekreasjon. Kulturmiljøet representerer gårdshistorie fra yngre steinalder. Deler av bygningsmassen er representativ for forholdsvise store gårder i Hurum.

En rekker funn vitner om at det her ble drevet jordbruk tilbake til steinalderen. I nærheten av gårdstunet er det funnet et nakkestykke av øks med skafthull fra steinalderen som oppbevares på gården, og funn av en tykknakket flintøks kan være spor etter de tidligste jordbrukerne på Hurum. På samme eiendom, men lenger øst er det også funnet en skafthulløks. De antas å være brukt i forbindelse med rydding av åkre, for eksempel som rotøkser og til å bearbeide jorda. Funn av en nøstvedtøks viser at det også kan ha bodd mennesker her i eldre steinalder. Men det er fremfor alt jernalderens gravminner som er synlige i dagens landskap.

Fra gården Holtnes, er det praktfull utsikt over Drammensfjorden helt til Holmestrand. Rett nord for gården ligger et gravfelt med fem gravhauger i et område med flere gravfelt og funn av oldsaker tilbake til det eldste jordbruket. Nærheten til gården tyder på kontinuerlig bosetning tilbake til jernalderen, kanskje også lenger tilbake. Gravfeltet ligger i tett løvskog og inntil berget mot vest. Ett stykke øst for gravfeltet og på den andre siden av veien, er det funnet en øks av jern fra vikingtid som sannsynligvis stammer fra en grav.

I Holtnesskogen ligger et gravfelt som består av 6 gravminner. Lenger nord ligger det to gravhauger i skogkanten. Og på andre siden av veien ligger et gravfelt som består av fem gravhauger. Noen av gravhaugene på Holtnes ble undersøkt for lenge siden. I en av haugene ble det funnet et vakkert ornert, forgylt bronsesmykke sammen med kull og brente bein fra vikingtid/800-tallet.

Hovedbygningen på Holtnes skal ha en eldre kjerne, men har tydeligvis en lang bygningshistorie. Den fremstår nå i hovedsak som en senempirebygning fra tiden rett før midten av 1800-tallet med karakteristisk halvvalmet tak og liten midtark. De fleste andre bygningene i tunet er oppført i sveitserstil etter en omfattende brann i 1907. De består av driftsbygning,  bryggerhus/kårstue og stabbur og har et enhetlig preg som danner et harmonisk tun sammen med hovedbygningen. Her finnes dessuten en liten kjellerbygning som nå er en forholdsvis sjelden bygningstype i Hurum.

Syd i gårdstunet står to meget gamle eiketrær. En del av edelløvskogen rundt innmarka er vernet som naturreservat.

Kilde: NIKU