|
Jernaldergården
Dette er det eneste området på Hurum hvor vi kjenner til at åkrene med rydningsrøysene, i tillegg til gravfeltene og ferdselsårene fra jernalderen, (500 f.Kr.–1050 e.Kr.) er bevart. Her kan det være bevart inntil tre gårdsanlegg fra jernalderen.
På en flate vest for og høyt over husene på Nordre og Søndre Storsand ligger det største gravfeltet med 22 gravhauger med en diameter på inntil 11 meter og høyde 1 meter. Gravfeltet fra vikingtid ble undersøkt av N. Nicolaysen på 1800-tallet. I en av de rikest utstyrte gravene ble det bl.a. funnet et skiferbryne, en jerncelt, 9 glassperler, to spinnehjul av brent leire, en liten spenne av jern, et lite bronsesmykke, en liten bronsering og en nøkkel av jern.
110 meter sydvest for gravfeltet ligger 3 gravhauger. Den største har en diameter på 7,5 meter og høyde 0,6 meter. Mellom bygningene på eiendom 53/283 ligger det et tredje gravfelt med 8 gravhauger med diameter inntil 8 meter, høyde 1 meter.
I tillegg til gravfeltene finnes det her to gamle åkerarealer med henholdsvis 60 og 17 rydningsrøyser fra jernalder/middelalder, samt en gammel vei/hulvei. I dette kulturmiljøet kan det være bevart to, kanskje tre gårdsanlegg fra jernalderen med ferdselsporene mellom gårdene i form av en hulvei bevart. Hulveien fra Grøndsand krysser en bekk og går i retning av gravfeltene. Gravhauger er en vanlig indikator på beliggenheten av jernalderens bosetning, og potensialet for å finne godt bevarte hustufter er stort her.
To gårdstun og et steingjerde
|
|
| |
Våningshuset på vestre Grønsand skal være bygd i 1818. Ifølge
tradisjonen er det satt opp av to danske brødre. Bygningen har
gjennomgått få endringer, og er tilbakeført etter at bildet ble tatt,
bl.a. er eternittplatene fjernet. Foto: Jørn Jensen, Buskerud
fylkeskommune.
|
|
Tunet på Grønsand østre har en forholdsvis tett tunkomposisjon der
hovedbygning, bryggerhus og stabbur skal være fra rundt 1860, mens den
store låven er oppført i 1950.
På Grønsand vestre står bare våningshuset og et mindre uthus tilbake. Disse er til gjengjeld oppført ca. 1818, og våningshuset er usedvanlig fint utformet i empirestil. Bygningene ble kommunal eiendom i 1912 og har vært brukt til boliger for trengende. Det er nå restaurert med stor grad av utvendig fornyelse for få år siden.
I grensen mellom gårdene går et uvanlig stort og dominerende steingjerde i vinkel. Det er ifølge en innskriftplate lagt opp ved rydding av den nåværende eplehagen innenfor i årene 1805-1846.
Rett utenfor området ligger gamle husmannsplassmiljøer, men med husene så sterkt endret eller fornyet at de ikke er inkludert i verneområdet.
Kilde: NIKU
|
