På Fiskertangen ligger en imponerende gravrøys, diameter 12 meter, høyde 1,2 meter, på en flate som heller slakt mot fjorden i syd. Rett øst for denne ligger en delvis fjernet gravrøys.

Gravrøysene ligger 10-12 meter over havet. og indikerer at røysene kan være fra jernalderen. De fleste gravrøysene ligger i kyststripa på odder og nes uten dyrkbart land og jernalderens gravhauger på de beste jordbruksarealene inne på Hurumlandet. Det som gjør gravhaugene på Fiskertangen spesielle er at de både ligger nær fjorden og på slakt hellende terreng hvor det er potensialet er stort for funn av jordbruksboplasser.

Dyrkamarka til gården Skjøttelvik går ned mot Skjøttelvikbukta i syd. På Skjøttelvik skal det ha vært gravhauger, men det er ikke gjort funn her.

Kilde: NIKU

Haraldstangen

Gravrøys på Haraldstangen

Gravrøys på Haraldstangen.

Foto: Geir Dyrnes, Buskerud fylkeskommune

Haraldstangen stikker ut i fjorden i overgangen mellom Oslofjorden i øst-syd og Drammensfjorden i syd-nordvest. På det nord-syd gående høydedraget ligger det minst 10 gravrøyser fra bronsealder/jernalder (1800 f.Kr – 500 e.Kr.), høyt og fritt med utsikt over fjorden. Gravfeltet ligger i en syd-vest helling ned mot fjorden i en gammel furuskog med spredt hyttebebyggelse. Lengst nord-vest og på det høyeste punktet i miljøet ligger et sirkelformet «steingjerde» som kan være samtidig med gravfeltet. Kulturmiljøet avgrenses av et steingjerde/eiendomsskille mot nord-vest. Gravrøysene med retning mot fjorden, og det er en klar sammenheng mellom beliggenheten av gravminnene og ferdsel på fjorden.

Gjennom disse gravrøysene kan vi få stor kunnskap om jernalderen og bronsealderens gravskikker.

I 1981 ble de mest synlige gravrøysene registrert. Men da området ble registrert på nytt i 2004 i samarbeid med arkeolog Geir Dyrnæs fra Buskerud fylkeskommune, ble det funnet tre ganger så mange røyser. Det er derfor sannsynlig at det kan ligge uregistrerte gravrøyser på odder og nes i dette området.

Kilde: NIKU

Sist oppdatert Monday 06. July 2009