Området strekker seg fra den rekonstruerte tåkeklokka og det nedlagte fyret på Nebba i syd, forbi tettstedet Rødtangen, gravhaugene Røysene og et feriehjem til sydgrensen for Holmsbu Spa Hotell. Mot øst avgrenses området av Breivika og Rødtangen Camping i den sydlige delen og for øvrig av kjøreveger, for det meste av hovedvegen gjennom området.

På kronen av et nord-sydgående høydedrag, i vesthellinga ned mot fjorden og innløpet til Drammensfjorden, ligger de kjente gravrøysene fra bronsealder/jernalder og dyssegraven fra yngre steinalder. Svaberget er dekket av lav furuskog, enkelte løvtrær og lyng. Beliggenheten til de fem gravrøysene og dyssegraven har en klar sammenheng med ferdsel på fjorden. Fjorden må ha vært en viktig ferdselsåre til alle tider og nettopp ved innløpet av fjorden kan det ha vært et sentrum for sosialt og religiøst liv.

Dyssegraven er en av svært få steingraver fra yngre steinalder på Østlandet. Graven er 2 m lang og 1,6 m bred og som en kantkjede rundt graven står fem bautasteiner. Kammeret skal ha hatt en overligger som takhelle fram til begynnelsen av 1900-tallet. Dyssegraven ble undersøkt og satt i stand i 1978. Funn av fem flintavslag kan være spor fra en eldre boplass. To av i alt fem gravrøyser på Rødtangen ble undersøkt av korpslege C. Arbo i 1875-1880. Han fant ingen gjenstander i gravene, men han kunne se at det i bunnen av røysene var bygd opp tydelige gravkamre, som også kan oppleves i dag. De ligger langs en gammel ferdselsåre og er lett tilgjengelige. Den største av de monumentale gravrøysene har en diameter på 10 meter og er nesten to meter høy. Kulturminnene er i dag en del av lokalsamfunnets rekreasjonsarealer, hvor de er tilrettelagt for publikum ved kulturminneskilting (informasjonsplakater) ved tursti i området.

KILDE: Ab 1887. Ab= Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årsberetning. Christiania/Kristiania/Oslo. NIKU

Tettsted og fritidsbebyggelse

Bygningsminnene fra nyere tid utgjør et meget sammensatt og variert kulturmiljø, hovedsaklig fra tiden ca. 1870-1930. Den godt bevarte tettbebyggelsen sentralt i området med strandsteds- og sommervillabebyggelse har uregulert og selvgrodd preg inntil den mer ambisiøst bebygde gamle tollstasjonen som har stedets eldste eksisterende bygninger. Sydover til Nebba finnes variert sommerhus- og hyttebyggelse. Nord for tettstedet er bebyggelsen preget av tidligere småbruks- og kystnæring, samt sommerhus.

Rødtangen har røtter som strandsted, losstasjon og liten ladeplass med tollstasjon. Fra slutten av 1800-tallet har stedet vært et meget populært sommersted og hadde også eget badehotell inntil det brant i 2002. I søndre ytterkant av tettbebyggelsen ligger tollstasjonen med den store og herskapelige empirebygningen fra 1820-årene. Dette anlegget berikes også av flere mindre, men verneverdige bygninger: eldhus, uthus og utkikksbu. Tettstedet består ellers i hovedsak av bygninger i varierte og for det meste meget godt bevarte sveitserstilshus bundet sammen av småveier og smug.

Sommervillaen «Hygga»

Sommervillaen «Hygga» ble oppført i 1918–19 for en papirfabrikkeier fra Drammen og representer høyeste arkitektoniske verdi blant villabebyggelsen i Hurum. Den landlige nasjonalromantikken her, inspirert av 1600- og 1700-tallets gårdshus i dalene på Østlandet, var høyeste mote på denne tiden. Siden 1955 har Finnmarkslaget hatt villaen som feriehjem og supplert den med datidens moderne motellignende soveromshus. Foto: NIKU.

Syd for tettstedet omfatter området variert sommervilla- og hyttebebyggelse, inkludert Finnmarkslagets feriehjem der en rikt utformet og dekorert sommervilla fra 1919 representerer et høydepunkt i periodens nasjonalromantiske trearkitektur. Der finnes også flere andre eldre sommervillaer og noen nyere hytter. På Nebba står en rekonstruert tåkeklokke og like nord for den det nedlagte fyret som ble anlagt i 1840. Man har ment at
bygningen der kan være en 300 år gammel tidligere strandsitterstue.

Helt i nord avsluttes området av foreningsferiehjemmet Røysene som består av forholdsvis enkle hytter, de fleste trolig fra midtre halvdel av 1900-tallet og er et fremdeles ganske velholdt eksempel på en ferieform som er i ferd med å forsvinne.

KILDE: Anne Merete Knudsen: Sommerparadiset Rødtangen, Årbok for Hurum 1997. NIKU.

Dyssa på Rødtangen

Dyssa ved Rødtangen

Dyssa ved Rødtangen.

Foto: Ihlcom, Torstein Ihle

Dyssa på Rødtangen er den eldste av to dysser som er kjent i Norge. Graven har dessuten stor miljømessig verdi siden den er bevart i sitt opprinnelige miljø. Dette til forskjell fra den andre dyssa på Skjeltorp i Skjeberg, Østfold, som er flyttet fra sitt opprinnelige miljø. Graven på Rødtangen ligger ved innløpet til Drammensfjorden, og funn av traktbegerkulturens oldsaker herfra er minner om det eldste jordbruket i landet.

Kulturmiljøets avgrensning og ekstra høye verdi er knyttet til dette unike gravminne og den sentrale betydning det har i Norgeshistorien som minne om religionsutøvelse hos de første jordbrukerne i yngre steinalder. Stedets strategiske beliggenhet er åpenbar. Graven indikerer at det allerede i yngre steinalder lå et sentra for det religiøse og sosiale liv på Rødtangen ved innløpet av Drammensfjorden. Dyssa er en av i alt fire kjente steingraver fra yngre steinalder ved Rødtangen. Det skal også ha stått en steingrav like ved det nå nedrevne Rødtangen Hotell. Funn av oldsaker og andre opplysninger om gravene kan tyde på at det opprinnelig har vært flere dysser på Rødtangen.

Kilde: NIKU

Sist oppdatert Monday 22. June 2009