Deling av eiendom

Ved deling av eiendom, blir et areal av en eksisterende eiendom fradelt, beskrevet i et målebrev og tildelt eget gårdsnummer og bruksnummer. Den nye eiendommen registreres i grunnboka, i eiendomsregisteret (GAB) og i eiendomskartet. Bestemmelser omkring deling og registrering av eiendom finnes i delingsloven. 

Deling av eiendom er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (PBL) § 93, se også §  63. Kommunen skal ved behandling av delingssøknaden påse at ikke delingen er i strid mot lover, bestemmelser og arealplaner for det aktuelle området. Se også jordloven § 12.

Når et mindre areal skal deles fra en eiendom og legges til en annen, defineres dette som grensejustering og behandles etter delingsloven.

Krav til søknad 

1. Søknadsskjema
Skjema for rekvisisjon av kartforretning/søknad om deling av grunneiendom kan fås ved henvendelse til kommunen.

2. Situasjonskart

Les mer om situasjonskart i menyen til venstre.

3. Nabovarsel
Les mer om nabovarsel i menyen til venstre.

Saksgang og behandlingstid

Når søknaden er registrert i kommunen, foretar vi en enkel gjennomgang av saken. Søker vil bli orientert om evt. mangler i saken. Hvis søknaden trenger behandling/uttalelser fra andre offentlige instanser, sørger kommunen for innhenting av disse.

Kommunen har en lovpålagte behandlingsfrist for delingsvedtak på 12 uker. Fristen gjelder komplette søknader.

Deling kan bare godkjennes dersom søknaden ikke er i strid med lov om jord, gjeldende kommuneplan, reguleringsplan, eventuelt bebyggelsesplan eller krav i PBL om tilfredsstillende veg, vann, avløp, utearealer og hensiktsmessig størrelse og form. Er søknader i strid med dette, må den behandles som en dispensasjonssak etter PBL § 7. Dersom det foreligger en særlig grunn, kan dispensasjon innvilges. Det kan også søkes om endring av reguleringsplanen etter PBL § 28-1.
 

Kart- og delingsforretning 

Nødvendige erklæringer for vei, vann- og avløpsledninger må foreligge før delingen gjennomføres.

Under kart- og delingsforretningen blir grensene påvist, godkjent og merket. Det føres en kartforretningsprotokoll der det framgår hvem som møtte, om det var enighet/uenighet i påviste grenser og eventuelt andre forhold som kom opp under kartforretningen.

Etter kart- og delingsforretningen utarbeides det et målebrev over den nye eiendommen, og hvis mulig ajourføres målebrev over avgivereiendommen. Kommunen sørger for tinglysning av målebrev og nødvendige erklæringer. Så snart det nye målebrevet er tinglyst, avsluttes delingssaken med at målebrevene oversendes rekvirenten eller hjemmelshaver. Det ajourførte målebrevet tinglyses normalt ikke.

 

Klageadgang

Vedtakene som blir gjort i delesaker, kan påklages av berørte parter (søker og naboer). Det er tre ukers klagefrist etter at vedtaket er gjort kjent.